Mørke gater og lysende lykter. Knasende skritt. Hver pust høres. Hver tanke kjennes. Stensparken og en småfrossen lysfontene. Idioten og St. Hanshaugen. Ikke en levende sjel i sikte, men likefullt ikke alene. En desperat kveld og en fortvilet natt.
Jeg hadde glemt hvor stille det er om natten. Hvor utrolig altoppslukende mørket kan være og hvor mye en liten gatelykt lyser opp. Alle lyder farer dobbelt så langt som om dagen. Og skyggene gir unaturlige konturer. Likevel er det noe veldig fredelig med natten. Den gir en helt annen ro. En annen rytme og logikk, på et vis.
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar