...eller hvert fall en ny side. En litt frynsete en, med kaffeflekk i hjørnet og tydelige spor etter viskelær. En sånn side som man etter hvert kan bla opp på, mimre litt rundt og tenke tilbake på. Den siden som skal komme til å bety en hel del, men som det må gå litt tid før man faktisk setter seg ned og tar seg tid til å granske nærmere. Den siden har jeg for første gang bladd opp på idag.
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar